Louis Armstrong (1901–1971) er en av de mest kjente jazzmusikerne noensinne. Det er mye takket være ham at jazzen har godt fra å være et lokalt New Orleans-fenomen til å bli en sjanger som har fått fotfeste verden over. Fremdeles regnes de innspilte konsertene han var med og holdt på 1920-tallet som noen av jazzmusikkens beste innspillinger. Duettene hans med Ella Fitzgerald er også legendariske. Menneskene rundt Armstrong husker ham for hans karakteristiske positive holdning.

Banet vei for afro-amerikanske artister

Selv utenforstående har sikkert hørt låten «What A Wonderful World». Dette er kanskje ikke egentlig en jazzlåt, men er uansett en av Armstrongs mest kjente melodier. Optimismen som var en såpass stor del av mannens personlighet, kommer tydelig fram i teksten. I det som kan sies å være en nokså dyster verden klarte Louis Armstrong å se det positive i det. Louis Armstrong spilte både trompet og kornett, og var kjent for sin noe hese stemme.

På scenen utviste han stor karisma, og han skulle få innflytelse ikke bare innen jazzen. Ved slutten av karrièren – på 1960-tallet – fikk han mye å si for populærmusikken. USA var et ganske rasedelt samfunn på Armstrongs tid, og han regnes som en av de få afro-amerikanske artistene på den tiden som på fikk tilgang til det amerikanske samfunnets øvre lag. Han var således en av pionerene som banet veien for at flere mørkhudede artister i USA skulle få en bredere arena å boltre seg i.

Armstrong i Norge

Louis Armstrong rakk å besøke Norge tre ganger på 1950-tallet. Han fikk blant annet holdt konserter på Colosseum kino og Nordstrandshallen i Oslo. Det må ha vært litt av et kulturkrasj for alle involverte, og det sies at New Orleans-jazzen først for alvor kom til Norge da vi endelig fikk Louis Armstrong til å spille noen konserter for oss.