Ella Jane Fitzgerald (1917–1996) er av mange kjent som The First Lady of Jazz. På 1900-tallet var hun en av de største amerikanske jazzsangerinnene, og hun regnes fortsatt av jazztilhengere som en av de beste noensinne. I tillegg var en av de største eksponentene for scatting, som går ut på å etterligne instrumentlyder ved hjelp av stemmen. Ella Fitzgerald rakk i løpet av karrièren å spille inn over 200 album, mange sammen med profiler som Louis Armstrong.

Ella Fitzgerald rakk å motta hele 13 Grammy-priser, noe som er mer enn noen andre musikere. Hun ble også kåret til beste kvinnelige vokalist tre år på rad. I tillegg har hun stjerne på Hollywood Walk of Fame, og året før hun døde ble hun innvotert i National Women’s Hall of Fame. Hun rakk å besøke Norge en rekke ganger; blant andre steder spilte hun på Konserthuset i Oslo. Norske jazzfans som møtte opp fikk virkelig valuta for pengene, da repertoaret hennes var særdeles jazzpreget. Selv understreket Fitzgerald at hun ikke var bundet til en enkelt sjanger.

En udødelig jazzkvinne

Fitzgerald hadde mange store hits i løpet av karrièren, og tolv av dem nådde Topp 10-listen i USA mellom 1941 og 1949. Nyfrelste jazzelskere kan med fordel sjekke ut låter som I’m Making Believe og Into Each Life Some Rain Must Fall. Disse fremførte hun sammen med gruppen Ink Spots. De siste store hitene hun ble spesielt bemerket for, var But Not For Me og Mack The Knife.

Innen jazzen vil Ella Fitzgerald vil alltid blir husket for sin eksepsjonelle stemme og evne til improvisasjon. Foruten fyrig scat-sang, sang hun vakre med ballader med en utrolig følsomhet. Hun hadde en rekkevidde på tre oktaver, og ble sammenlignet med Frank Sinatra. Ella Fitzgerald har vært død i noen tiår nå, men hun vil alltid leve videre gjennom gamle og unge jazzelskere.